Nye bokomtaler

30.01.16:  Livet er ingen draum av Ragnhild Halsen

21.11.16:  Sy skog i meg av Linda Opskar

21.05.16:  Bever av Oddbjørn Aardalen

21.03.16:  Epos Forlag 3 bøker

07.01.16:  Kjærlighetstapene av Steinar Opstad

17.11.15 : Lørdagsdikt av Per Larsen

21/11-15: Ingen av oss er borte av Kjell Ivar Sandvik

                  Forrige/ Tidligere omtaler

Besøk bloggen min her(om meg/av meg):  http://janinsoren.blogg.no

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------



 

LIVET er ingen draum - Eller:
No kviler du bak/ augeloka mine

Ragnhild Halsen debuterer med boka, "Livet er ingen draum"
utgitt på Publica bok, høsten 2016. 

Ragnhild Halsen (f. 1966) bor i Volda på Sunnmøre.
Hun har bibliotekutdannelse og arbeider som spesialbibliotekar ved Høgskulen i Volda.
Diktene i denne diktboka har ikke nummererte eller på annen måte markerte avd. Boka har flere blanksider (5)som kan virke som skiller i samlingen, i tillegg er boka vakkert illustrert 
av Marit Digernes, som på sitt beste utfyller diktene, ved et par tilfeller rynker man på nesa over (litt vel mange?) hjerter og sol, men jeg er en gammel gubbe, og leser ergo som en. Illustrasjonene er uansett herlige, treffende, og utfyllende.

Før jeg leste denne samlingen leste jeg forlagets omtale av den samme boka - "Livet er forunderleg. Kvardag, tankar og kjensler går hand i hand, vevde saman i eit innvikla og fasinerande mønster.Bli med på ei reise i ord og bilete gjennom liv og draum, ei ferd der berre fantasien grenser." Og ble ikke veldig imponert over forlagets,nærmest intetsigende omtale, men heldigvis boka er så mye mer, og bedre enn den"vaskeseddelen".forlaget byr på.

Ragnhild Halsen begynner sin debutbok ved solsnu, en midsommernatt...den man ikkje skal sova bort, etc.:


Sommarnatta har slutta
å vekkje meg
Eg sovnar ikkje før det
er for seint
å leggje seg

*
Det forsetter med dikt, som skyggedanser, side etter side - snakker diktene "lengt" og savn, som her:

 

Mista kysset ditt
før eg fekk det
Ville sove med deg
No kviler du bak
augeloka mine

 

DIKT SOM SITTER OG KLAPPER KATTEN


Halsens univers er fylt med speil,  skygger, luftspeilinger, og drømmer: 
Altså ikke tingene selv, men deres stedfortredere - gjenspeilingene.
Selv tankene omskrives "Skuggetankane/ bur i mørket..."
Drømmene i disse diktene
er mer hverdagslige, enn storslåtte, likevel skrevet med stor presisjon; varhet, skjørhet, som her:

*

Kvardagsdraum

Draumen min
er berre deg
Og ein stol
der eg kan sitje
og klappe katten

 

(ill. til "Kvardagsdraum", s.52
av Marit Digernes)

*
Her er ikke bare kjærlighetserklæringer, og lengsler, og håp, men pessimismen, og skepsisen, angeren, har også sin plass, sine egne dikt:


Anger

Då du møtte meg
såg eg berre
kven du ikkje var
No er det haust
og eg angrar
framleis

Og ikke minst den godt uttrykte, nostalgien - som i dette lille diktet:

Nostalgi


Saknar nokre gonger
avtrykket av 
skitne barnehender
på den kvite dørkarmen

*

Eller i dette, som mulig er samlingens sterkeste:

Ser du
det stille barnet?
Det triste draget
i ansiktet
Så mykje
uleikt leik

 

GJENGLEMTE STJERNESKUDD


 
Noen av diktene synes å koke suppe på en spiker; utg.punktet er noe tynt, og suppa blir noe fattig på smak og gode bilder.eks. diktene: Skuggedans, A4, Spiren, Taktlaus, Uvisse, for å nevne et par, og kunne ved en mer kritisk redaksjon, fra forlagets side, vært utelatt.
Et par av diktene hilser til John(Lennon), og Jim(Morrison), og det liker man, og jeg kom jeg til å tenke på en samling jeg leste for kort tid siden; den svenske forfatteren Bodil Malmsten fra "I Landet utan lov", 1991: "Faxa mig ett nytt liv mamma / No one here gets out alive"(Også en allusjon til Jim Morrison - the Doors) - Ragnhild Halsen, dikter det slik, tilsynelatende enkelt, men her kan man lese inn livets mange sider, og "draumar":

Jim og eg

Drøymer at Jim står i døra
Musikken er ikkje over
sjøl om sommarfuglen
skrik

*

Og skrik, og stjerneskudd finnes det flere av i denne boka...En rekke steder:, som f.eks. her:


Inst i den aller minste
regndropen
fann eg eit attgløymt
stjerneskot

*
Poesien gir ord, til tanker, og ting, prosaen ikke trodde, språket var i stand
til å kunne utrykke. Chileneren Huidobro sa det slik i et dikt: "Hvorfor lovprise rosen, poeter/ La den heller blomstre i diktet."
Jeg leser denne diktboka som en bok hvor flere språkroser har blomstret i en rekke av diktene.

 

Å DIKTE OSS OPP


Her er få metaforer, og/eller similer, og når den retorikken er valgt, får vi linjer som:
sommarvind av lukke...
Smeltar som sukker...
flyte som stille sommarregn...
i lyset av ein engel...
Halsens foretrukne "metode" er heller underfundig humor(og alvor), sterke sistelinjer, punchlinere.

Dette er "kvardagsdikt" som ikke forlanger mer av leseren enn at han/hun skal ta til seg litt
hverdag, litt visdom, litt smil, og tvil, drømme med...dikte diktene videre, slik god poesi inviterer til.
Nå er ikke disse diktene målt med mormors "måleband",eller andres enn mine egne -  men drømmene her
kan være like mye Vindtorns, som f.eks. Hauges:
"Den boka jeg aldri kan skrive, men helst ville kunne, det er den jeg bare har drømt"(Triztan Vindtorn)
Tittelen er LIVET ER INGEN DRAUM, om det var spørsmålet, lar jeg Halsen få siste ordet i den saken, med diktet

LIV OG DRAUM

Om du ikkje kjem
til meg snart
vert eg nøydd til
å dikte oss opp

"Livet er ingen draum", er er en mer enn grei diktdebut. Likevel boka har sine svakheter, som nevnt - men oppsummert, og talt opp; Ragnhild Halsens "Livet er en draum",(Publica forlag, 2016) er en god debut.
Jeg ser fram til flere dikt signert debutanten Ragnhild Halsen.

Konklusjon: Mange av disse diktene, åpner dører, inn til atelierer jeg har vært før, men bildene på veggen fremstår nye, og spennende, stort sett, og om pekefingeren skal få siste ordet ville jeg helst sett diktene uten (over)styrende titler - eller titler som virker som en unødvendige "retningsvisere" for tekstene, men det er en redaksjonell innvending mot samlingen som samling, og ikke mot diktene som dikt. Jeg leser gjerne denne samlingen igjen - og illustrasjonene snakker også med diktenes stemme, såvel som sin egen - og utvider diktuniverset, og undringen! Anbefaler flere å titte nærmere på dette nye forfatterskapet.



lest av Jan I.Sørensen, jula, 2016

 

 

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------



 

Mor er nynnen. Far tåler ikke klynk.
Altså: Jeg er jamre. Stille lunge

En lesning av Linda Opskar sin debutbok: Sy skog i meg, tenn fakler overalt  - Publica forlag 2016

Det sies man kan ta pulsen på et forfatterskap med den første setningen i den første boka.
Dette forfatterskapet åpner med at "Ikke en natt er lik den neste", og om denne boka er en natt, er den ulik det meste jeg har lest. Det er en god start.
Vi får 86 dikt, alle titlet, og de er fordelt på 6. avdelinger, eller deler.
Det starter i en inngang, prolog, med tittelen:" Fordi jeg skriver, er jeg"
Etter første raske gjennomlesning sitter jeg igjen med inntrykk av at som poet er Opskar ikke redd det enkle aka "det gjenkjennelige", eller det som grenser til naivitet. Hun våger uttrykke(og evner) det skjøre, nakne, sårbare, uten at det blir klisjeer. Diktene omskriver både det å være barn, ha en mor og far, og være mor, til et barn uten en far, med videre på reisen. Og hvordan poesien kan være et lys i mørket inn til barnesinnet.
Boken uttrykker således også håp, og takknemlighet. 

 

- hun er glass på smertebroens vinge - 

 

Det jeg ville holde fast

Når musikken stopper 
opp inni deg
og alt du engang var
blir borte
da trenger jeg en tone
å gjemme deg i
(fra Del 1 - Avskjeder)

*

Avdeling, eller del 2, har tittel Sorgfase. Her møter vi Konkyliebarnet, i sitt Konkylierom. Konkyliebarnet er datter. Hun har revet av seg ørene. Vil ikke høre. Vil ikke tro at  far ikke lenger er til stede. En far, som våget fly, fra det fjellet de sammen skulle bestige...En far, som aldri skal komme tilbake. Aldri. Da er det viktig å minnes. Sette ord på, og jeg leser Opskar slik. Hun makter nettopp dette skjøre, nærmest umulige.
Dette er rett og slett sterkt. Troverdig. Presist i sine overdrivelser, som i sine underdrivelser.
Jeg-et går på tå, er ingen ballettdanser, men må nå inn til Konkyliebarnet, og prøver nå fram med bl.a. smil, og (sam)latter:

Konkyliebarnets reise

Vi danner et hjem. Ny grunnmur. Ny verden uten en far.
Hun stenger meg ute fra rommet. På de tyngste dagene.

Jeg prøver slukker brannen i stillhet. Jeg er 
ingen ballettdanser. For tung benbygning
Og dårlig balanse. Jeg ønsker at jeg kunne 
det. Gå på tå for konkyliebarnet mitt. 

Neste dag er vi latter og spøk. Verden henger opp 
ned, og jeg glemmer at tærne har en funksjon

*

I neste del, Del 3, (Berøringer) møter vi

Diktbokas tittel, slik:

 

Om forlatelse


Jeg kjemper
bøyer hodet

uten glede
ville hjertet blø

sy skog i meg
tenn fakler overalt

*

Jeg leser dette som et dikt-jeg bøyd i sorg, og som ikke ser noen annen utvei enn å ta med seg lyset videre.
For livet må gå videre.

Noen av livets trøblete, tunge dager av svarte fugler møter vi flere steder i boka, 
jeg liker denne samlingen når den uttrykker smerten/savnet slik:


Pendel

Hun reiser barnet
opp fra støv 
lar det blafre alene til
den sorte fuglen flyr 
hun er glass på
smertebroens vinge
(fra Del 4 - Noens barndom)

*

- Jeg er jamre. Stille lunge -

Hver ny morgen

vil jeg huske hvor vakkert
det er å våkne
hvor dyrebart
hvert pust av liv er
(fra Del 6 - Innsyn og utsikt)

*

Slik uttrykker bokas nest siste dikt, nettopp det tidligere nevnte: 

sy skog i meg/ tenn fakler overalt...Gi meg styrke og håp.

Titlene på diktene er spennende, og i de fleste tilfeller tilfører de, mer enn de tilslører, eller direkte avslører.
Men noen ganger ville jeg kanskje heller lest diktet uten tittel. Men dette er i hovedsak ingen innvending.
Hva jeg heller stusser ved er at noen(få) av diktene er på nynorsk, uten at jeg helt forstår hvorfor to målføre har vært påkrevd. Men trykket bok er trykket bok.
Titlene uttrykkes f.eks. slik:
En tomme for meg, Jeg holder et siste punktum, Nærmere enn noe, innerst er stille, Inni meg en barndom, Jeg merker deg taushet, Bortebarnet i silhuetthagen, I noens hender er natthavet grått... Så leser jeg om igjen: "I munnen har jeg kvine"
Jeg avslutter nettopp med sistnevnte:

I munnen har jeg kvine


Mor er nynnen

når lille vrenger 
svelget og ikke
stopper å tute

far tåler ikke klynk

jeg har gjemt meg
i kottet 
hikster mørket 
om forsømmelsen

haspen går i lås utenfor 

jeg er jamre 
stille lunge

*

Kanskje kunne noen av tekstene vært utelatt, andre bearbeidet annerledes, balansert bedre, men flertallet av diktene holder mål, og noen er virkelig bra.
Alt i alt er dette en flott debut.
Bok nummer 2 er herved bestilt!

 

 

 

 

******

 

Alm | Media forlag-2016



 

 

Om du er poet utan bustad kan du når som helst flytte inn, sa beveren.
Eller: la oss tale litt med hverandre på ypsedropespråket

 


En lesning av Oddbjørn Aardalens siste diktbok "Bever" (Alm | Media forlag -2016)

noko med skog å gjere

Oddbjørn Aardalen er pensjonist, og tidligere fylkesskogmester i biologiske fag for Fylkesmannen i Vest- Agder. I sin 6. diktsamling, nærmer Oddbjørn Aardalen(OAa) seg igjen skogen, og beveren spesielt, med kritisk poetisk blikk. Kvist på kvist av dikt, bygges en demning av en diktsamling, som i stor grad innfrir forventingene etter hans forrige diktbok"Seljefløyteprinsippet".(Alm |Media forlag - 2015) Her er fine nostalgiske tilbakeblikk, nære kjærlighetserklæring til kone, barn, foreldre, og forfedre, og mødre kanskje speselt.
Humoren er mer dempet her enn i nevnte "Seljefløyteprinsippet", eller i det minste ikke like åpenbar, og tilgjengelig.

 

Du

Du, 
hanka utan kopp
som bed meg drikke.


Tilsynelatende morsomt, men jeg leser inn et savn her, for OAa er ikke bare morsom, eller oppfinnsom - her er også såre og alvorlige tekster
som i diktet "Avskil", eller her:


Røynsle

Kven eg er
har eg aldri forstått
men etter kvart
har eg blitt fortruleg med
at grunnen til at eg er her
har noko med skog å gjere

 

Håpet nedbøygd av uvisse skal reise seg igjen

Diktene i denne samlingen blir aldri sentimentale, eller selvmedlidende. 
Her er varme og klokskap, mye klokskap, og igjen mye varme, og nostalgi: 

 

Eplet

Eplet 
smakar raudt
smakar lipper
smakar tunge, eplet

smakar hausten 1959
sørsida løa hos morfar,

du og eg, dei kalde
månestrålane og hunden

som gøydde langt borte.

Leksikalsk: Smyle, flerårig art i gressfamilien. 20-70 cm høyt toppgress med trådsmale, myke blad og grønn til rødlig topp med toblomstrede småaks. 
Eller som naturlyrikeren Aardalen har poetisert det.

Som smylestrået

Håpet
nedbøygd av uvisse
skal reise seg igjen

som smylestrået
nedbøygd av juliregn
reiser seg igjen

når morgonsola kysser det
på panna.


Det er nærliggende å se litt nærmere på det naturlyriske, da Aardalen skriver mye natur, trær, blader, gress, ja, og altså f.eks. bevere, 
 Litteraturviteren Henning Howlid Wærp, som skrev en doktoravhandling om emnet i 1996, samme år som Szymborska ble tildelt nobelprisen, har sagt det slik:
"Naturlyrikk er ikke natur, men er refleksjoner over den fysiske virkeligheten og menneskets plassering i verden. Det blir derfor også selve menneskets egenforståelse naturlyrikken ofte dreier seg om, ikke bare i eksistensiell, men også i sosial forstand ? utkikkspunktet er alltid fra et sted i kulturen. For naturen vet neppe hva et landskap er."

Ikkje la deg lure

I dette forfatterskapet presenteres en rekke metadikt, eller poetikker.

Poesi

Som skapt for poesi
dette underlege livet

til orda mine
når eg teier.


Vi får et slags poetisk credo her også: 


Mellom hegg og syrin


Eg skriv hegg
eg skriv syrin

hadde eg vore
ein stor poet

skulle eg ha skrive
alt som er i mellom

 

Og videre, i dette vakre diktet, som både sier noen om poesiens barndom,
vesen, og takknemlighet. (notat: Aardalen har skrevet dagbøker fra han var 9 år gammel)

 

Fragment av en barndom

Eg blei døypt i sevje.
Tri bevere var faddarar.
Dåpskjolen eit fiskegarn.
Eg skreik som ein lom
i låg flukt over Knipetjønn.

Ein tuve med filtsigdmose.
var fyrste poesiboka mi.
Eg las helst når kyrne jorta.
Mor blanda stjernestøv i melet.
Dei vakraste orda hennar kom frå augo

 

La oss gi ordet igjen til beveren -  her et jeg ikke helt falt for, men altså:

 

Straum

Ein straumførande bever
og midt i straumen
ei jorda osp

 

Da er han noe morsommere og mer original her:

 

Varsellyd

Beveren har ein varsellyd
seier frøken K

om du tek meg på brystene
kjem han til å daske halen

kraftig i vannet


Noe av det fineste ved Aardalens forfatterskap(6 diktbøker) er kombinasjonen av humor, sylskarp observasjon, men også en intens innlevelse i de små tingene som omgir oss, og som kanskje bare en lyriker kan se, en god lyriker:

Først et par haiku dikt:

Fosforkvitt

Sola knyter opp
det fosforkvite bandet
kring Bomtreåsen

:

Mars

Ospeliene
marsskogens
nakne hjarte.

Jeg runder av med dette diktet, som sier litt om dette "alt som er i mellom"


Ikkje la deg lure

av lauvtrea

dei gjeng ikkje vinteren 
nakne i møte

mellom barken og veden
er ein løyndom

lik ein draum
som har snødd ned.

Dette er en god diktbok. Høydepunktene er mange, fra poeten som bare vil "vere eit lågt fjell, som ingen bryr seg om, vere på førenamn med bier, blomar og grøftekantar." Beskjedne, lavmælte ord, fra en dikter, og en diktbok som trekker et langt smylestrå!

Boka er dertil flott designet, og smakfullt innbundet. Anbefales!


lest og omtalt av Jan I.Sørensen 27/9-16.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

Epos Forlag



 

Tankefriheten må forsvares hver dag av oppreiste mennesker.Eller: hva Som ville ha sagt, helst:

jeg sitter med tre tynne bøker foran meg. 2 diktbøker, og en samling av alle ting; Geoglyfer.
Dikterisk behandler de svært ulike emner. Det er også vanskelig å finne likhetspunkter i poetikken disse tekstene har oppstått fra.
De har det til felles at de er utgitt på Epos forlag, i perioden 2014-2015. De har også det til felles at de har oppstått i det rike og levende kultur og litteraturmiljøet i Vestfoldbyene Sandefjord, og Larvik.
Det er Aage Andersen som er forlegger for Epos forlag.


Bøkene jeg har lest er:
⦁    Aage Andersen " Som løper" - Geoglyfer 1 - (2014)
⦁    Jann Rygh Sivertsen " Smaken av regn før dråper faller"(2015)
⦁    Alina Gundersen " Under huden"(2015)

(1)

Prosopopeia, eller dette som har kommet Som langsomt for Øre.
SOM LØPER
-  Geoglyfer 1 av Aage Andersen


Aage Andersen(f. 1951) har gitt ut lyrikk, romaner, en fagbok, og et "historisk spel"
På side 7 i hans samling "Som løper" finner jeg et slags kompass for denne litt fremmede topografien:

"Jeg vil se Verden
se Verden med mine egne Øyne, vil jeg se den
sier han som er hun - sier hun som er den
sier den som er det -  sier de som er deg
sier du som er du
sier ingen ... sier noen ... sier alle
som er Som
Jeg vil se Verden sier Som
Se den ... som ... jegsom
Som"


Viktor Sklovskij lanserer i "Kunsten som Grep" (1916) begrepet underliggjøring. Som et viktig retorisk grep i poesien. Senere adoptert av Brecht(Verfremdung) - Det dreier seg om å se noe velkjent, med nye øyne. Dette går igjennom boka som en rød tråd; skiftet av betrakter- ståsted.(Point of view)
Tittelteksten "Som løper" løper slik: 

"Hva er det med Som?
Det som rører ved og driver Som- gjelder alle.
Vi kan snakke det bort.
Og vi kan leve det bort ved å fortrenge valgfriheten.
Men hinnen som skiller oss fra et møte med oss selv
kan bare brytes med ubehag - og ved frivillig å oppsøke
det ugitte, det uventede og det uforutsigbare.
Krabbementaliteten erobrer hver dag nye territorier.
Tankefriheten må forsvares hver dag
av oppreiste mennesker."


Å se, verden med nye øyne, som nevnt, eller som Som her, uten briller:


"... det er svært lenge siden 
Som tok av seg brillene
for å se
så langt
Øyet kan se."


Denne samlingene geoglyfer, har etterlatt noen gullkornsirkler i minnet. Jeg likte denne boka, svært godt.
Og jeg liker denne avrundingen:
"og

det som,
Som nå skal berette,
har kommet Som langsomt for Øre
for Som har jo enå ikke sett det med egne Øyne!"

Selv om denne samlingen ligner en samling av dikt, ligner det samtidig så lite annet man har lest( jodda assosiasjoner til  "Sirkel, sirkel, boken om prins Adrians reise" av Jan Erik Vold(1979) og "En som het En" av Annie Riis(2010), kan melde seg, men dette er minst like friskt, originalt, annerledes som nevnte. Endelig en samling geoglyfer som ufordrer noen herværende genre. Og det er bra.(" Geoglyf er en stor figur eller tegning på bakken. Den er markert med linjer og flater dannet av steiner, grus, jordhauger og liknende eller ved å fjerne eller erstatte overflaten med materialer av annen farge." - Wikipedia)
Jeg innser det nå - jeg må lese denne samlingen igjen. Som seg hør eller siden, og ta av meg brillene før jeg leser.

(2)

Disse teksters "jeg", eller forskjellene på å skrive lyrikk på 400-tallet versus i dag.
SMAKEN AV REGN FØR DRÅPER FALLER
av Jann Rygh Sivertsen

Jann Rygh Sivertsen(f. 1973) har gitt ut to diktbøker, den første "Insomniasanger" kom i 2012, på LIV-forlag. Den andre, som her skal leses er: " Smaken av regn før dråper faller"
JRH er lyktestolpenes dikter, han henter også sitt språk fra mytologier, og krysser gjerne grenser for tid og sted. Så også i denne samlingen. Her er to Hovepersoner et "dikt-jeg", og et "dikt-han"; den ene er en romersk adelsmann fra 400-tallet, og dertil poet, den andre er en "nåtidsbetrakter" en "søvngjenger, som går gjennom gater asfaltert med døde drømmer..."
Diktene skriver om sentrallyriske emner som kjærlighet, eller ikke-kjærlighet, vann, gress og stein, gater, asfalt:

" Det er vann i ham
som husker det første regnet
det er gress i ham
som husker den solvarme moldjorda
det er stein i ham
som husker de første fjellene
han må ikke glemme å huske"


Her er det "Han" som beskrives. Under fanen " En manns nåtidsbetraktninger"

Under fanen "Nedtegnelser fra en romersk adelsmann og poet" møter vi samlingens romerske adelsmann og poet, som gjennom dikt-jeget forsøker gjennom sine nedtegnelser nedtegne sin poetikk. Diktene starter gjerne slik: Jeg skriver...Jeg skriver ikke...men ett ansikt forfølger meg/ kan ikke/ skrives bort.

(Han befinner seg i eksil i provinsen Gallia Narbonensis langt vekk(Gallia Narbonensis var en romersk provins i dagens Provence, Frankrike.) fra sin elskede by Ravenna - som også er en eksisterende by,( i Italia) også kalt Citta de Arte - kunstens by.

Her er savn, lengsel, men først og fremst parafraser, kanskje på antikkens tragediediktning, Platons poetikk generelt? Eller Quintus Ennius, kanskje, som levde ca. 600 år tidligere? Altså ca. 300-200 f. kr. og ikke som vår helt adelsmannen 400 år e.kr.? Eller skal vi til Gaius Lucilius for å finne forbildet til denne. Uansett er han ført i eksil av keiser Romulus Augustulus.(den lille keiseren) Og kanskje er denne poeten, og adelsmannen i eksil, bokas både svake punkt, men også styrke? Avh. av hvordan man leser...jeg går videre...inn i nåtiden, og inn i en slags Tor Ulven hommage: Diktet "Bevegelser i marmor"

" Øyne uten lys
smilende lepper
av stein som smuldrer
munnen full av støv
bevegelse i marmor
ei ung navnløs jente
som alltid vil danse
alltid stå stille
men kanskje er hun
mer levende
enn han
som betrakter henne"

Adelsmannen og poetens endelikt(endedikt) hviler seg tungt mot et spyd:

"Spørsmål hvilende på et spyd

Jeg hviler tungt på et spyd
her jeg står på muren i Narbo
ser røyken stige
fra enda en landsby i flammer
Vil jeg noensinne få se hjemmet mitt igjen?
Vil olivenlunden og vinmarkene være aske?
Vil slavejentene møte meg i porten?
Vil biblioteket mitt være brent ned?
Jeg vil ikke være her"

Her er dikt for mennesker på flukt, i eksil, på vei bort eller hjem. Jeg opplever denne samlingen som et skrift(nedtegnelse) over livets mange avstander, og forsvinningspunkt.
Hvert dikt roper over en avgrunn - hvor dikteren står alene på den ene siden, og sånn sett på alle sider. 
Eller som det heter i diktet "Asfaltulv"(hvor linjene til boktittelen er hentet fra): "Han ville løpe/ gjennom gatene/ snuse på alle lyktestolpene/ på trærne i parken/ kjenne lukta/ av en glemt skog/ smaken av regn/ før dråper faller/ ville blande seg/ med eimen av eksos/ på tunga"

Boka, og forfatterskapet til Rygh Sivertsen fortjener oppmerksomhet utover min raske gjennomlesning, og korte omtale her.

Vil avslutningsvis nevne at boka også er krydret med flere sitat fra Irlands store skald William Butler Yeats.(Nok en god søknad om å bli lest!) Og går i dialog med disse enten gjennom ekfraser,(f.eks. diktet "Hvil i fred") eller mer spontan drodling.("Sølvpenger"som snakker med linjer fra Yeats dikt:" Sailing to Byzantium" fra 1927. Smakfullt. Som det heter i W.B.Yeats epigraf:

Cast a cold eye
On life, on death.
Horseman pass by!

(siste tre linjene fra diktet" Under Ben Bulben" fra 1939)


(3)


Humler i hyperbolet, eller meningen med hud
UNDER HUDEN
av Alina Gundersen 


Alina Gundersen (f. 1960 i Polen)
Det som slår meg ved første gjennomlesning av Alina Gundersens diktbok "Under huden" er den hyppige bruken av idiomer, altså fraser, kjente vendinger: Under huden, for Guds skyld, vær deg selv, ikke kast det ut med badevannet, for evig og alltid, ved verdens ende, håp som aldri blekner....etc. Det trakk litt ned ved første gjennomlesning, men falt mer på plass etterhvert, føltes motivert, og riktig, som gode diktkonklusjoner i flere av diktene.
Dette flotte diktet kan stå som en vaskeseddel over samlinga:


"vask

jeg tar av meg kroppen
krøller den sammen med sokkene
og legger dem til vask
morgenen etter
vil den ikke strekke seg ut
tankene ble hvitvasket
og den ene sokken
ble borte i den sorte hulen
i vaskemaskinen
poenget treffer hodet
med eplets tyngde
ikke alt kan vaskes
noe finner du aldri igjen"

Boka er illustrert med smakfulle illustrasjoner av Anne Valen Næss.Spesielt illustrasjonen på side 12, og diktet på side 13; "naken"

samsnakker og kompletterer hverandre på en sterk måte:


 

"det hjelper ikke å være redd
du kan åpne øynene
kjenne på ansiktet du ennå har
det snakker til deg fra glassbunnen
vinduet er en dyktig forfølger
med hvert blikk vokser frykten
avsier dommen du ikke kan anke

du står fremdeles med øynene lukket
du ser best i mørket"

Dette er dikt om relasjoner, mann/kvinne, men her er også en hyllest til Lars Saabye Christensen "å være misunnelig" (kanskje med ref. til novellen "den misunnelige frisøren"?)  - På mannskapslista står også Odyssevs, Mozart, Evridyke, Morfeus, madame Butterfly. Men her er først og fremst "Jeg" og "Du".
Georg Trakl(1887-1914) meddelte oss om sine dikt" "man kan ikke meddele seg med dikt. Man kan over hodet ikke meddele seg"

Alina Gundersen meddeler sine observasjoner, følelser, tanker på en troverdig måte - noen ganger med idiomets hjelp, andre ganger rett fra egen verktøykasse:

 

Men dikt er først og fremst medlesning...og jeg har lest disse diktene slik:

"...hun ønsker seg...en mann som
når hun sier A
kan fylle henne
med resten av alfabetet" Boka er lest fra topp til Å - Og jeg gjenleser mer enn gjerne en annen gang.

 

Jeg har lest tre forskjellige bøker. Gode leseopplevelser. Og ikke minst stort at det satses på lyrikk også utenfor "Fina Gatan" som IKEA engang kalte sine møbelhandler konkurrenter. For dette er bøker som ikke får den største oppmerksomheten, den første oppmerksomheten, dette er bøker ein-støinger som meg påtar meg gleden og ansvaret for å gjøre kjent for et forhåpentligvis, ikke nødvendigvis større publikum, men være til glede for noen få dedikerte. Denne omtalen er dedisert disse. Og med disse avsluttende ord, nærer jeg et håp om at forlaget vil fortsette å satse på lyrikk, ja, endog på flere geoglyfer.
Det er forlegger Aage Andersens ambisjon, mer enn å gi ut bøker, skape et litterært miljø og møtested, arena for litteraturen i Sandefjord og omegn. Undertegnede ønsker han, forfatterene og forlaget til lykke med jobben og visjonen.

Man kan også når man først har tatt turen innom forlaget Epos, ta en titt på den flotte romandebuten til Lise Lotte Steinwender, "Gjøre seg virkelig"- Epos forlag 2015 - Omtalt her av bokblogger Beate Ellingsen: 

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2016/04/gjre-seg-virkelig-av-liselotte_14.html


Mer om Forlaget her:
http://eposforlag.no/

 

 

 

Kjærlighetstapene


 


KJÆRLIGHETSTAPENE


Steinar av Oppstandelsen - eller poetens Ora et labora


"Kjærlighetstapene " er Steinar Opstads åttende diktbok.
Den er delt inn i 3 avd.: "Livet og diktet", "Diktet og livet" og "Kjærlighetspoetikk"
og disse dikt/livs/kjærlighetstapene skrives inn i ulike former som det mer trad. diktet, men også ved hjelp aforismer, og kortprosa.
Som motto for boka har forfatteren valgt en aforisme av E.M.Cioran:
"Når tårene engang er oppbrukt/ forsvinner også trangen til Gud "

poesiens forbannelse og gave


Det dreier seg således om kjærlighet, og tvil, smerte og tårer, men også f.eks. om å være midtveis i livet: "den mildheten som inntreffer midtveis i livet har sin/ grunn i en livssorg, en slik som overskygger alle andre/ sorger. Men den som sørger over sin ensomhet uten å/ forbitres kan få poesiens forbannelse og gave"
Og det er mye metadiktning, og aforistiske utsagn om hva et dikt/en dikter er/ikke er i denne boka:
"En dikter kan ikke være et unnvikende menneske"
"En dikter må ha erfart seg selv som begge kjønn"
"En poet må ha et minimum av bondevett, for når åndeligheten tar over, fordunster kunsten." sier han på side 49, og går rett i bingen nederst på samme side:" Poeten er som grisen, lett å stresse"

Isolert lest, høres ikke dette ut som annet enn umotivert babbel, men ved noen gjennomlesninger aner man at diktene/dikteren" fører en indre samtale med seg selv, som det er viktig å holde styr på"(hvilket er et Pascal sitat han bruker i diktet på side14.) Og at disse aforismene samtaler med hverandre som kontrapunkt, eller utfyllelser. Videre:
"Når jeg dagdrømmer tenker jeg på meg selv som en/ arbeidssom og tankefull Benediktinermunk. Om jeg/ bare fikk hete Steinar av Oppstandelsen. Ora et labora/ skal det stå skrevet i min sjels vesle bok"(Ora et labora: Be, og arbeide)

 

"Hvordan forvandle tomhet til Gud/


Temaet/motivet den fraværende Gud, kjenner jeg særlig fra R.S. Thomas, og det undersøkes om ikke grundig, så belyses det i flere dikt i "Kjærlighetstapene".
"I perioder har jeg fornektet alt og mistet så vel/
poesien som politikken av syne. Jeg har vært besatt av/
Gud som fravær, ikke som lyset som gjør hvert måltid/
synlig. Diktene har lidd under dette slik feilernærte/
unger lider."


Eller kan man lese det som kjærligheten som fravær?


Éluard skriver at det fins en fugl større enn vinden./
Men livet har lært meg at så fort det kommer tre eller/
fire andre fugler flyvende//
så blir vinden igjen den største.


Og er kanskje disse størrelsene Kjærligheten og Gud er den samme?:


"Hvordan forvandle tomhet til Gud/
Eller Gud til en omvendt kuppel..."
spør han i diktet "Under en omvendt himmel"
Også kjærligheten er et offer, eller man får sorgen på kjøpet:
I samlingen "Avhymninger", sier han det slik:

"I mangel av sjel har vi ikke hender
å rekke hverandre
bare kropper å overgi
Og den sorgen som skyldes
lengsel, fins ikke, bare begjær
og hver natt finner vi nye kropper"
(2. strofe av diktet SØNNER OG DØTRE fra "Avhymninger" - Kolon forlag 2009)

I "Kjærlighetstapene" sier han det slik:
"Når noen stiller meg det ublu spørsmålet om jeg tror/ på Gud, kan jeg bli like forlegen som når noen spør/ om jeg har en kjæreste. Tvilen utgjør halve meg, men/ den har aldri latt meg i stikken på en slik måte at den/ har hindret meg i å forelske meg eller å elske en/ annen dypt."
"
Og videre hvordan gikk det med tårene?:
"Kunne jeg gråte ville jeg også få sove, tenker jeg./ Men jeg får hverken til å gråte eller sove. En gang var vi/ små som knyttenever i våre mødres liv. // så la meg få sprenge meg gjennom til den dype/søvnens natt der blodet er rødt, og der tårene står i/ de levendes øyne, som knopper av gravmyrt om våren"

 

 Gå ikke til nattverden med diktene dine

Jeg avslutter med mer litt mer tap av kjærlighet:
"Når jeg skriver til ham at jeg savner ham kjennes det/ som at jeg allerede har sagt det jeg frykter mest å si/ nemlig at jeg elsker ham. Men å formulere savnet av/ før håpet om ham er antagelig mer forsonlig i/ hans ører enn om jeg sier rett ut at jeg elsker ham."

Og en aforisme helt på tampen som kanskje svarer diktet på side 55("Under en omvendt himmel") hvor det står å lese: "Kjære, Gud forby meg å skrive bønner/ som lyder som dikt/ der jeg står i huset de sier er ditt"
Aforismen, som lyder nærmest som et bud, formaner: "Gå ikke til nattverden med diktene dine, men legg/ dem fra deg hjemme. Fremfor alteret skal du betro/ Den skjulte dine innerste anliggender, de ikke engang/ diktet kan gi en høvelig form."


Konklusjon: Jeg lovpriser ikke alle aforismene, eller kjøper helt deres nødvendige plass i denne samlingen, likevel leseopplevelsen denne diktsamlingen i gjennom har vært særdeles god. Sånn apropos eller noe slikt: Steinar Opstad debuterte for 20 år siden med den sterke samlingen "Tavler og bud"(Kolon forlag - 1996), og jeg ser virkelig fram til mannens 9. symfoni. Kommer nå i det 20. år underet?

 

 

 


 

 

 

Lørdagsdikt


 

 

HELSEMINISTERENS INNLEGG INNEHOLDT EN FIN BLANDING AV FAKTA

Eller: Om å børste stev av etablerte sannheter.

 

En lesning av "Lørdagsdikt" fjerde Volum, av Per "Polo" Larsen

Per Larsen, aka Polo, har gitt ut 5 diktbøker. Bortsett fra den andre(2008), med tittelen: "Noe sånt..." er alle titlet: "Lørdagsdikt" og et volum nummer - den siste heter derfor: Lørdagsdikt - fjerde volum.(LC forlag - 2015)

Jeg åpner med et dikt fra "Lørdagsdikt" første volum(forlaget Lille måne-2005)

TO MÅ MAN VÆRE

 

Det eneste
de hadde
til felles var
at de var
like mange

 

Larsens bøker har mye til felles med...Larsens egne bøker.

Når jeg leser de 5 bøkene, ser jeg spor fra tekster av Fredrik Stabel, Poul Sørensen("Barske Børnerim"), Peter Herman Wessel, Ernst Orvil, Nils-Fredrik Nielsen, Dikter Arild, og Jan Erik Vold. Jodda, men dette er først og fremst Per Larsen selv, og det er fornøyelig å lese Larsen, gøy. Dog som det heter hos en av hans inspiratorer:
"den som kun tager sjov for sjov, og alvor kun alvorligt, han og hun, har faktisk fattet begge dele dårligt"
Det er selvfølgelig Piet Hein, som har sagt dette i en av sine mange Gruk(En hybrid av grin og suk?)
Som Hein, gir Larsens nye bok, som hans forrige utgivelser, et skjevt blikk på etablerte sannheter, og får oss til å se disse på en ny måte. 


Historien om undraren Pär

Han var fremoverlent og proaktiv
hadde et nydelig hjem og et spennende liv


før han blei hekta på hester
i form av gambling og ville fester


og sånn blei livet til undraren Pär
undraren Pär från Kjøpmannskjær

*


Her er dikt på bokmål, nynorsk, trøndersk, svensk, svorsk, frognersk, wildenveyskt, her er nonsensdikt, og aforismer, fabler, naivismer, dypere erkjennelsesdikt, sentrallyrikk, postmodernisme("om post og tradisjoner/og rasjonalisering/ av landets posthåndtering"), de fleste diktene går på rim, noen går på skolemedisin("Legen leger alle sår"), noen dikt er ikke korte, men de flest er det, og noen er veldig korte:


Finangst
 

Det er altfor mange som går rundt og bedriver bank.

*

Stamina
 

Han holdt sammen
i tjue år.

*

Nyttårsaften
Vinstra 2014


Du ska itte
trø i glaset

*

Epilog

Han drakk seg
stille tilbake

*

Takk til undreren Per, for noen gode timer med forunderlig seriøs nonsens, livsvisdom, paradokser, ordspill, tankevekkende kontraster, eller som selv han har sagt det et annet sted(i andre Volum, og diktet "Politikk"): "På gangen/ kjenner man andre." I disse bøkene ER det mye gjenkjennelig.

"Heldig er den i livet
som finner en bibliotekar..."(Per Larsen)

Og heldig er den i livet som har en god bok å holde i hånda. Dette er en slik
god bok!

PS! 

I flere år var "Lørdagsdiktet" et begrep, for ikke å si en institusjon i norsk lyrikk via Dagbladets diktspalte på lørdager(illustrert av selveste Gösta Hammarlund, og med redaktører som Gunnar Larsen, og Simen Skjønsberg)

Per Larsen har med sine 5 bøker børstet støv av denne og andre institusjoner, ord, og gammelmodige begrep.

 

Anbefa-
LES!

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

  Ingen av oss er borte

 


 


 

 

FRA GRUSVEIEN HØRES SKRITT SOM HOLDER SEG BORTE

 

En lesning av Kjell Ivar Sandviks "Ingen av oss er borte" Dikt (Vigmostad og Bjørke-2015)

Kjell Ivar Sandvik(f.1962), er far, og seniorrådgiver i Riksrevisjonen. Dette er hans 4. utgivelse, men 3. diktbok. Han har også gjendiktet Bob Dylan("En vei til din dør" Wigestrand forlag - 2004)
Førsteinntrykk: Dette er viktige dikt, vektige dikt:

Diktsamlinga er delt i tre avdelinger, med henh.vis 17 + 31 + 17 dikt, altså 65 totalt. Eller altså en diktbok som vil si mye, og som for det meste oppfyller den ambisjonen.
Det starter med "INNRØMMELSER" En slags surrealisme over egen poetikk: ...innrømmer/ at jeg vil erstatte
puslespillbitene som passer/ med brikker ingen har tenkt på...


Sandvik befolker diktene sine med subjekter/karakterer som
den forykte engelen, dronningen, dvergelefantmenn, tordendommeren, erkeengelen, en fransiskanermunk, sigøynerkongen, en gåtefull faen, ordflomterapeuter, apetryner, tvillingsøstre, tvillingbror, en småpratende boms, en mann med skakt ansikt - og de fleste befinner seg i første avd. av boka.
Men også Savnet/og Aleneheten i savnet, tiltaler den stillfarende poeten Sandvik, tiltaler han med Alenehetens tomhet og smerte.

I diktet "Alene" formulerer han tiltalen slik:
Jenta er jord/ Jorda dekket av gress/og visnet røsslyng// Fra grusveien høres skritt/ som holder seg borte
Dette er så grøssende enkelt, og samtidig så eksistensielt sterkt formulert at det svir.


I diktet, "JOURNAL" reiser kroppen minnet noen spørsmål, tanker:

 

Langsomt la armen din
halsen rundt meg

det lange håret
brakk i alle hjørner

før resten av kroppen
forsvant inn i hodet


Så kom regnet
og det ville lyset

ut av øynene


Så vridd, så godt sett, at jeg må lese det en rekke ganger, med stadig nye takknemlige forståelser i lesningen.
Boka velger et stille dikt, et stille dikt om tid, og dette å velge det som betyr noe her i livet, mens det ennå er tid
som baksidedikt, og kanskje derfor som en vignett over samlingen?:


BEGYNNELSE

Tenker du på noe, spurte jeg
mot slutten av vårt første møte
da hun plutselig ble så stille
På tida, sa hun, som renner ut
fordi det snart er natt, og
hvorfor må du hjem til ingen?


Jeg stopper opp ved karakteren "dronningen" i den nye boka, og går tilbake til den første boka til Sandvik:
"Alternativt forlate hverandre" : Jeg tenker på den svarte dronningen/ som går ved min side, det hun sa/ om at lydene av unge liv/ som går i vasken/ overdøver alt...og hopper frem til diktet DRONNINGEN i "Ingen av oss er borte" : Jeg vil synge om hvordan dronningen/ kom til makten/ til du kjenner i ryggmargen/ hva erobring er...og fra sistestrofa: To centimeter over/ svevde jeg ved hennes side, den gangen/ ingen ante at vi var fortapt


Bortsett fra at Sandvik språklig har forflyttet seg fra svart til sort, og kanskje skyldes dette en refleksjon rundt språklig klang,
mer enn sosiolektiske forhold etc.? For ved gjennomlesningen av hans samlede, gjenkjennes et særpreg:
Her har vi en forfatter med et gjerrig utvalg av ord, bevisste valg av konnotasjoner, og klanger.

INSOMNIA

Hun som ikke er her, griper hånda mi
og hvisker: Får du ikke sove
du heller, Pappa?

med få ord griper dikteren/diktet om leserens skjøre hjerte, et sterkt dikt, rent emosjonelt, men også svært fortettet dikterisk, og uhyre presist
om det universelt store ved dette lille øyeblikket som mange av oss har kjent på.


"Alene Er Du Ingenting" sier Øystein Wingaard Wolf.
Kjell Ivar Sandvik svarer: Ingen av oss er borte.
Andre diktere jeg tenker på underveis i boka er så vidt forskjellige som: 
Tom Waits, Bob Dylan, Kjell Heggelund, Rune Christiansen, og Terje Dragseth. Når det gjelder sistnevnte skriver denne slik:


BREV


Gi meg
et hvilket
som helst
kjærtegn!


Terje Dragseth "Offerfesten"(1980)

 

I diktet GLIPE INN(fra avd. 2) dikter Sandvik rundt dette utg. pkt slik:


Snart skal et hvilket som helst kjærtegn
minne oss om at ingen av oss er borte
fordi om ryggene har slått seg
sammen med hver sin vegg

Når Sandvik formulerer sitt savn, kjennes det ut som savn - det vitner om evne, vilje, og teft til å velge sine ord ,balansere linjene, selvkritisk, og med ambisjoner om å skape gode dikt.


Avslutningen lover i så måte godt for en fortsettelse, her er håp, og resignasjon, i en syntese av NOK
et godt dikt:


Noe i meg snur seg etter deg
selv om du er borte
og jeg inntil en annen
har nok med ikke å skulle
andre steder


Konklusjon: Dette er en samling, jeg ser fram til å lese om igjen - Likevel: Jeg ville sett diktet FLÅTE fra avd. 1, flyttet til avd 2.
motsatt vei ville jeg helst lest ; GUTTER, samt TALKING RAGNAR RETT OVER GATA BLUES flyttet til avd.1. For å få en noe mer jevn samling.

For det var fra første til siste linje i avd 2 og 3, at denne samlingen virkelig tiltalte meg(talte til meg)
men redaksjonen er avsluttet, toget har gått,
flåta er trukket på land
så jeg setter boka på plass i hylla ved siden av poetens to andre flotte diktbøker, og
nikker svært fornøyd, og anerkjennende, også til denne.

 


Lest og omtalt 21/11-15

Jan I.Sørensen

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

janinsoren

janinsoren

58, Drammen

Kategorier

Arkiv

hits